 |
|
|
 |
|
Alt er mitt
1.
Alt er mitt, alt er gitt,
Jesus er min seier.
Ved hans gjerning
har jeg del i
det som Jesus eier.
2.
Barnerett, arverett,
har jeg i det høye.
All velsignelse er gitt
ved han som lot seg bøye.
3.
Med vår skam, som et lam
kom han og ble skyldig.
Himlens dom har rammet ham
og frelsen vår er gyldig.
4.
Alt er gitt, alt er fritt,
nåden er for alle.
Han har kalt oss inn til seg
og vi vil følge kallet.
Kristin Reitan
Molde 2012
Jesus fortalte
om to sønner.
En ville ha alt
her og nå, ba om
sin arv og dro bort
fra sin far.
Men da han så
at han mistet alt
ved sin egen plan
om å vinne livet,
kom han til
seg selv.
Og dro tilbake
til sin far.
Den andre sønnen
ble værende hjemme,
men det gikk ikke noe
bedre med ham.
Han hadde
ingen glede av
sitt valg.
Det viste seg
da hans bror
kom hjem.
Han stod utenfor
da festen startet.
Han ville ikke
være med.
Brorens hjemkomst
ble feiret med det aller
beste som hans far
kunne by ham.
Gud feirer oss
når vi kommer hjem!
Slik er Guds
kjærlighetsgaver
til oss som har gått
oss bort, men vender
hjem igjen.
Selv forventet ikke
den bortkomne å få
være sønn mer.
Han skjønte
at han ikke var
verdig til det.
I motsetning til sin
hjemmeværende bror,
som mente seg
å være god nok.
Han hadde jo
strevd og arbeidet
for sin far i alle år.
Men han fikk
ingen fest.
Han ble aldri
feiret.
Og han kjente
ingen glede over
hjemkomsten til
den broren som
hadde vært tapt.
Den bortkomne,
derimot,
som ikke syntes
at han fortjente noe,
han håpet bare
å få være som
en av farens
tjenere.
Han forventet
en dom.
Men ..
.. allerede da han
var på vei hjem,
fikk han øye
på noe.
Han fikk se
en som stod
og ventet.
En som lengtet og
speidet etter
sin sønn ...
Han så
kjærligheten!
Han så Gud!
Han som venter på
å få omfavne oss
som sine elskede.
Det står at
hans far kysset
sønnen
igjen og igjen.
Det ble fest!
Det ble glede!
Slik er Gud.
Slik venter han
på oss.
Han ser
etter oss.
For å få gi oss
alt sitt.
Og så står det om
den hjemmeværende,
han som mente seg
å fortjene noe ved
sine prestasjoner,
også han fikk
noe nå.
Han fikk høre
om nåden.
Et budskap om
å slippe å streve
for å
fortjene.
Faren sa:
Barn, du er alltid
hos meg, og alt mitt
er ditt!
Luk.15.
* * * * * *
Gud sier
at alt hans
er vårt.
Det er
Jesu kors
som gir oss
denne åndelige
velsignelsen.
Før sin død
og oppstandelse,
fikk disiplene
høre på,
da Jesus
ba for dem:
"Jeg ber ikke
for verden,
men for dem som
du har gitt meg,
for de er dine.
Alt mitt er ditt,
og ditt er mitt.
Og jeg er
herliggjort
i dem."
Joh.17.
Vi får alt
av nåde.
Bibelen bruker
også et annet ord
for å beskrive
Guds nåde.
Ordet er
barnekår.
Som et barn
blir født inn i
et hjem
og får alle
hjemmets goder,
slik blir vi
født på ny
og får vi alt
som
Guds barn.
Paulus skrev:
"Lovet være Gud,
vår Herre Jesu
Kristi Far,
han som har
velsignet oss
med all åndelig
velsignelse
i himmelen
i Kristus.
For i ham har han
utvalgt oss
før verden
ble grunnlagt,
for at vi
skulle være
hellige
og ulastelige
i hans øyne.
I kjærlighet
har han på forhånd
bestemt at vi
skulle få barnekår
hos ham
ved Jesus Kristus,
slik han
i sin frie vilje
hadde besluttet det,
til pris for sin
herlige nåde,
som han
fritt ga oss
i sin elskede Sønn.
I ham har vi
forløsningen
ved hans blod,
tilgivelse for
syndene,
etter hans
rike nåde."
Ef.1.
Vi får alt
hos Jesus.
Han har gitt
seg selv.
Han har båret
hver eneste synd
til et soningssted.
Guds soningssted
er et kors.
Det er fullbrakt.
www.kristinreitan.net
|
|
 |