 |
|
|
 |
|
|
|
|
"Og se,
en Herrens engel
sto hos dem,
og Herrens herlighet
lyste om dem."
Lukas 2.
Himmelen gløder
1.
Himmelen gløder,
kommer og møter
jorden med englesang.
Himmelske under
ligger og blunder
svøpt i en krybbe,
i støv en gang.
2.
Lammene sover,
hyrdene våker,
natten er tung og lang.
Skyene revner,
lysende engler
omskaper mørkret
med himmelsang.
3.
Hyrdene hører,
ordet berører,
frelseren er et barn.
Hyrdene tier,
engelen sier:
dere skal gå
for å finne ham.
4.
Tonene gløder,
kvinneætt føder,
jublende himmelsang.
Eva fik løftet,
hun var den første.
Vi som har falt
skal få bære ham.
5.
Himmelske gåte,
vi har fått nåde,
frelseren bar vår skam.
Lyset fortrenger,
nettene revner.
Alt vi har tapt
har vi fått av ham.
Kristin Reitan
Molde 2007
"Og hun fødte sin sønn,
den førstefødte.
Hun svøpte ham
og la ham i en krybbe,
fordi det ikke
var rom for dem
i herberget.
Det var noen gjetere
der på stedet
som holdt nattevakt
over flokken sin.
Og se, en Herrens engel
sto hos dem,
og Herrens herlighet
lyste om dem.
Og de ble
meget forferdet.
Men engelen
sa til dem:
Frykt ikke!
For se,
jeg forkynner dere
en stor glede -
- en glede
for alt folket.
I dag er det født dere
en frelser,
som er Messias,
Herren - i Davids by.
Og dette
skal dere ha til tegn:
Dere skal finne et barn
som er svøpt
og ligger
i en krybbe.
Og med ett var det
sammen med engelen
en himmelsk
hærskare,
som lovpriste Gud
og sa:
Ære være Gud
i det høyeste,
og fred på jorden,
i mennesker
Guds velbehag."
Lukas 2.
|
|
|
|