1.
Han tok et brød og brøt det
og takket da han sa, at dette
er hans legeme, det livet som
han ga. Det var sin død han
mente, det kors han fikk til
slutt. Det kjød som var uskyldig,
det legemet ble brutt.
2.
Han tok en kalk og gav den
og takket da han sa, at dette
er hans eget blod, det hellige
han ga. Han skjenket det til alle
som kommer for å få, den
nåden som han gir den
som tar imot ham nå.
3.
Så takker vi med jubel for
gaven han har gitt. Hans brød
er himlens føde og hans vin
den gode drikk. For alle våre
synder ble sonet slik han sa,
og all hans glede får vi,
i ham er alt vi har.
Kristin Reitan
Molde des 2011
Han som ga sitt liv,
sitt legeme og blod
for oss, møter oss
med nåde og trøst.
Vi ser hvordan han
møtte disiplene.
De hadde vært
sammen med ham
i tre år.
De hadde sett
hans under.
Nå hadde de
stengt dørene
i frykt for jødene.
De hadde sett ham dø,
men hadde enda ikke
forstått at han var
oppstått, at han levde.
Plutselig stod han der,
i rommet der de var.
Der dørene var låst.
Slik kommer han inn
i våre stengte rom.
Han spurte dem ikke
hvordan de hadde det,
slik at han kunne
få gi dem den trøsten
som de trengte.
Han spurte ikke.
For han visste
hvordan de hadde det.
Han visste
at de var redde.
Slik står det:
"Da det var blitt kveld
... var dørene lukket
der de var, av frykt
for jødene."
Da kom Jesus
og sto midt iblant dem
og sa til dem:
Fred være med dere!
Og da han hadde
sagt dette,
viste han dem
sine hender
og sin side.
Da ble disiplene glade,
da de så Herren.
Jesus sa da igjen til dem:
Fred være med dere!"
Jesus trøstet
de redde disiplene,
uten en eneste anklage.
Og slik møter han
oss også.
Han befaler ikke
at vi ikke skal
skal frykte.
Han kommer
med sin fred.
Vi blir stadig redde.
Og så kommer han
igjen og igjen med
sin trøst og sin fred.
Vi får lov til å være
redde hos ham.
Inntil han selv
forvandler vår
situasjon.
Han ber oss ikke
om å streve,
bare om å vente
på ham.
Han krever ikke.
Han trøster!
Og Bibelen sier
at han hjelper oss
"i rette tid".
Vår frykt gir oss
et innblikk i
at vårt kjød er
skrøpelig.
Vi ønsker alle å
føle oss sterke,
men vi får det
ikke til.
Ånden er villig,
men kjødet er
skrøpelig,
sa Jesus!
Mark 14.38.
Han sonet
våre synder
og er derfor
helt nær.
Like nær
som ordene i
vår munn.
Rom 10.8
Han som
ga seg selv
for oss,
gir oss del
i sitt legeme
og blod.
Han elsker oss.
Og han er så nær
som brødet
som blir
ett med oss,
og som vinen
i vår munn.
Han er her
hos oss
både i frykt
og i glede.