 |
|
|
 |
|
"Han lot soloppgang
fra det høye
gjeste oss .."
1.
Himmelen gløder,
kommer og møter
jorden med englesang.
Himmelske under
ligger og blunder
svøpt i en krybbe,
i støv en gang.
2.
Lammene sover,
hyrdene våker,
natten er tung og lang.
Skyene revner,
lysende engler
omskaper mørkret
med himmelsang.
3.
Hyrdene hører,
ordet berører,
frelseren er et barn.
Hyrdene tier,
engelen sier:
Dere skal gå for
å finne ham.
4.
Tonene gløder,
kvinneætt føder,
jublende himmelsang.
Eva fikk løftet,
hun var den første.
Vi som har falt
skal få bære ham.
5.
Himmelske gåte,
vi har fått nåde,
frelseren bar vår skam.
Lyset fortrenger,
nettene revner.
Alt vi har tapt
har vi fått av ham.
Kristin Reitan
Molde 2007
"Og du barn, skal kalles
Den Høyestes profet.
For du skal gå fram
for Herrens åsyn
for å rydde hans veier,
for å lære hans folk
frelse å kjenne
ved at deres synder
blir forlatt,
på grunn av
vår Guds inderlige
miskunnhet,
som lot soloppgang
fra det høye gjeste oss,
for å lyse for dem
som sitter i mørke
og dødsskygge,
for å styre våre føtter
inn på fredens vei."
Luk 1.76-79.
Akvarell: Kristin Reitan
Akvarell: Kristin Reitan
|
|
 |