Det er vårtegn.
1
Det er vårtegn under solens himmel
og det stråler over regntung sky.
Planter vokser, skogen yngler,
livet vekkes opp på ny.
2
Vann ble is og stivnet til og stoppet,
alt ble stille, men nå hører vi
fossens liv og barn som synger
i den sommer Gud vil gi.
3
Han lar knopper åpne seg mot lyset
og lar engen blomstre ved en fjord.
Vi kan se at himmellyset
farger sjøen der vi bor.
4
Vi skal våkne og bli kalt til livet,
søvnens slør har sløvet jordens blikk,
men en sommer har han lovet
ved den Sønn som han har gitt.
5
Ja, hans farger skal vi snart få skue
som en eng og som en sommerkveld.
Som et vårtegn får vi leve
til vi snart får se ham selv.
6
Ut mot havet ser vi solnedgangen
når den gløder mot den gode natt
som skal lede til en morgen
i en lysglans han har malt.
Tekst:
Kristin Reitan
Molde 2008
Musikk:
Eilert Tøsse
2008
Gud bruker bilder
fra naturen.
Slik beskrev han
landet som israelittene
skulle få:
"Herren
fører deg inn i et godt land,
et land med rennende bekker,
med kilder og dype vann,
som veller fram
i dalene og på fjellene."
5.Mos 8.
Rennende bekker,
kilder og dype vann.
Det veller fram.
Slik er Guds bilder.
Slik beskriver
Bibelen
Guds gaver.
De fysiske velsignelsene
vitner om noe dypere.
Vi ser den samme
symbolikken
i tempelet som
kong Salomo bygde:
"Innvendig
var huset prydet
med utskjæringer
i sedertre - gresskar
og utsprungne blomster."
1.Kongebok 6.
Og slik leser vi om
Guds gaver
i ørkenvandringen.
De måtte vandre gjennom
en brennhet ørken
for å komme til
det lovede landet.
Og der, i det tørre
landskapet,
gjorde Gud sine under:
"Han åpnet klippen
og det vellet fram vann.
Det fløt som en strøm
gjennom det tørre
landet.
For han kom i hu
sitt hellige ord
til sin tjener Abraham,
og han
førte sitt folk ut
med glede,
sine utvalgte med
fryderop.
Han ga dem
hedningefolkets land
for at
de skulle holde
hans bud og ta vare på
hans lover.
Halleluja!
Halleluja,
pris Herren,
for han er god,
hans miskunn varer
til evig tid.
Hvem kan fullt ut
nevne Herrens
veldige gjerninger
eller forkynne
hans pris?"
Salme 105.
* * * *
Profetene fikk også se
langt fram i tid.
Symbolikk
og bildebruk
viser da den samme
overflod av liv,
ja forsterker den.
Vi må
bearbeide jorden,
vi må pløye før vi kan så,
og vente
før vi kan høste.
Men det skal komme en tid
som er helt annerledes:
"Se, dager skal komme
sier Herren,
da den som pløyer
skal nå igjen
den som høster,
og den som
tråkker vindruer
skal nå igjen
den som kaster ut
sæden,
og fjellene
skal dryppe av
most,
og alle haugene
skal flyte over."
Amos 9.
Gud beskriver
veldige gaver
og framtidshåp.
Livet
i naturen,
og landet Israel,
er bilder på
den rikdom som Gud
ønsker å gi oss.
* * * *
Slik var profetiene
i det gamle testamente
i Bibelen.
Så kom Jesus.
En gang stanset han
ved en brønn.
Det var
en kvinne der.
Hun kom
for å hente vann.
Jesus
var tørst
og ba kvinnen
om vann.
Og så sa han noe
som forvandlet alt
for henne.
Han sa:
"Kjente du
Guds gave,
og visste du
hvem det er som
sier til deg:
Gi meg å drikke,
- så hadde du
bedt ham,
og han ville gi deg
levende vann!"
Jesus bruker
de bildene
som var brukt i hele
Israels historie.
Det nye testamentet
viser oss hva og hvem
dette vannet er.
Og dessuten:
hva de faktisk fikk del i
også i det gamle testamentet:
1.Kor 10.4:
"Og de drakk alle
av den samme åndelige drikk.
For de drakk av den åndelige klippen
som fulgte dem,
og klippen var Kristus."
I Jesu samtale med kvinnen,
sier han det samme:
"Den som drikker
av det vannet
jeg vil gi til ham,
blir i ham
en kilde med vann
som veller fram
til evig liv."
Joh 4.
Det skjedde noe
med kvinnen
ved brønnen.
Jesu ord
forvandlet alt for henne.
Etter samtalen
står det
at kvinnen forlot sin egen
vannkrukke
og sprang til byen for å fortelle
hva hun hadde fått del i.
Hun forlot
det hun var kommet for.
Hun måtte jo ha vann
for å overleve,
men nå hadde hun fått del i
noe som var bedre.
Og ble så ivrig.
Hun skyndte av sted,
hun måtte fortelle
om denne mannen.
Og så førte hun dem
til Jesus.
Og da skjedde dette:
Mange kom til tro
på ham.
* * * *
En annen dag
var Jesus sammen
med mange flere.
Ikke ved en brønn,
men i en ødemark.
Et ufruktbart område, altså.
Og de manglet mat.
Det var mer enn
fem tusen der.
Jesus brydde seg om
deres fysiske behov,
og så fortelles det
at han gjorde et under
med en liten nistepakke,
og at alle fikk mat.
Og da de var blitt mette,
ba han dem om å sanke sammen
det som var til overs.
De fylte tolv kurver.
Han viste dem
overfloden.
Det blir rikelig
der Jesus får komme til
og gjøre det
han vil.
Og så legger Bibelen
til noe.
Og det er spennende.
Det står at:
"Folket så tegnet."
Alle Jesu under
var tegn.
Tegnene viste til
noe større
enn selve underet.
De viste
at de kunne få tro
på Jesus,
han som sa:
"Det er Ånden
som gjør levende,
kjødet gagner ikke noe.
De ordene
jeg har talt
til dere,
er ånd og er liv."
Joh 6.
* * * *
Gud ønsker å velsigne
oss med sine skapergaver
her på jorden.
Alt det gode er
fra Gud.
Skaperens
lyst og glede er
å gi
og i hans glede skal vi få
dele alle goder med
hverandre.
Gud lar det regne
over både rettferdige
og urettferdige.
Han gir mat
til dyr og mennesker.
Også de som ikke tror,
kan få se hans under.
Han helbredet alle.
Alle slags mennesker.
Både de som fulgte ham
og de som ikke ville
følge ham.
Det var en overflod
i det Jesus gjorde.
Alle skulle få
høre ham,
alle skulle få se
hans gjerninger
slik at de kunne komme
til tro på ham.
* * * *
Men vi lever i en
fallen verden.
Alt i skaperverket
er ufullkomment nå.
Bekymringer og nød
er en del av våre liv.
Vi merker det alle sammen.
Noen ganger
griper Gud inn
på en synlig måte.
Han gjør under.
Dette som Bibelen
kaller tegn.
Og tegnet forkynner.
Jesus vil oss noe.
Han sa at
de gjerningene jeg gjør,
de vitner om meg.
Joh 10.25.
* * * * *
Midt i en vond
og vanskelig verden,
gir han oss et glimt inn i
en annen virkelighet.
Jesu gjerninger blir
synlige.
Men de viser oss
noe annet
og noe mer enn
det vi kan se
med våre øyne.
Han viser oss
et usynlig rike
med synlige tegn.
Det er
et åndelig rike.
En åndelig overflod.
Jesu tegn har en hensikt.
De har en stor glede i seg.
Bibelen sier at:
"Også mange andre tegn
gjorde Jesus
for disiplenes øyne,
tegn som det ikke
er skrevet om
i denne boken.
Men disse er skrevet
for at dere skal tro
at Jesus er Messias,
Guds Sønn,
og for at dere
ved troen skal ha
liv i hans navn."
Joh 20.30
I et annet vers
står det til og med:
"Men det er også
mye annet
som Jesus har gjort.
Skulle det skrives ned,
hver ting for seg,
da mener jeg
at hele verden
ikke ville romme de bøkene
som da måtte skrives."
....
Jesus viste oss
sin inderlige godhet.
Han gikk omkring
og gjorde vel.
Guds kjærlighet var synlig
på jorden.
Han helbredet syke,
mettet sultne,
ja, kalte en død ut av
sin grav.
Slik var hans tegn.
De tegn som taler
om noe mer enn
våre behov.
Jesus vil noe.
Han ønsker å helbrede
vårt åndelige liv.
Han vil gjenopprette
vårt forhold til Gud.
Det er ikke vår psyke og vår kropp
han snakker om, dypest sett,
men vårt åndelige liv.
Han har omsorg for oss
på disse områdene også.
Men sier noe mer.
Noe viktigere.
Jesus sa om seg selv
at han er det brød
som kom ned fra
himmelen.
Og at
dette er det brødet
som gir verden liv.
Det er korset
han taler om.
Sitt eget kors.
Han ga seg selv for oss,
ved å ta på seg våre synder
og la Guds straff over synden
ramme ham selv.
Det skjedde en forsoning
med Gud,
Slik kan vi få del i
Guds nåde.
Jesus utryddet ikke all
sykdom på jorden.
Vi lever
i syndefallets virkelighet.
Alle de som Jesus helbredet,
ble syke igjen
og døde til slutt.
Og Jesus sa også
at de er salige de som tror,
uten å se.
Livet her på jorden
kaller han
en trengsel.
Ja, det står faktisk også
om en tidsperiode som er
den store trengsel.
Men inn i
alt det vanskelige
som vi i større eller mindre grad
opplever nå,
gir han oss rike bilder
på vårt åndelige liv,
og på det som skal komme
etter våre liv her.
Der skal vi få kjenne,
føle og erfare,
ja, være i
Guds godhet
med hele oss.
Vi får en ny kropp.
Bibelen kaller den et
herlighetslegeme.
Og der får vi være
i en vedvarende
og fullstendig glede.
Det er derfor
en lengsel i en troende,
etter det som skal
komme.
Han har ikke lovet sine barn
et liv uten trengsler.
Men vi får en indre
rikdom.
Og har et veldig håp.
Gamle salmediktere
skrev om denne dobbelheten.
De kjente til
Guds herlighet
- midt i sin trengsel
og beskrev troens liv
slik:
Hos Gud er evig glede.
1.
"Hos Gud er evig glede,
men før jeg kommer der,
jeg må blant torner trede
og bære byrder her.
Her trykker mange plager,
her strider Jesu brud.
Her blandes fryd
med klager,
kun glede er hos Gud.
Jeg bytter ei med dårer
som har sin glede her.
Jeg heller gjennom tårer
og sukk mitt såkorn bær.
Når jeg med fryd kan høste
ved enden av min vei.
La dåren seg forlyste,
med ham jeg bytter ei.
Min Jesus skal jeg skue!
Han, han er håpets grunn.
La korset kun meg kue,
det er en liten stund.
Snart intet meg bedrøver,
snart ingen motgang mer
min glede fra meg røver.
Snart jeg min Jesus ser."
Johan Nordahl Brun,
biskop i Bergen, 1786.
Vi får en smak av Jesus
og livet med ham.
Vi eier det åndelige
livet allerede nå.
Og vi får glimt inn i
det som skal komme.
Johannes
fikk se inn i himmelen,
og han fikk høre om
den legedommen
som vi skal få erfare
vi som hører Jesus til.
Den legedommen er fullstendig,
og legeme og psyke (sjel)
skal aldri lide mer.
Slik er bildebruken
om det vi skal få:
"Og han viste meg
en elv
med
livets vann,
klar som krystall,
som strømmer ut
fra Guds og Lammets
trone,
midt i byens gate.
På begge sider
av elven
sto livets tre,
som bærer frukt
tolv ganger
og gir sin frukt
hver måned.
Og bladene
på treet skal være
til legedom for
folkeslagene.
Det skal ikke lenger
være noen forbannelse,
Guds og Lammets trone
skal være i byen,
og hans tjenere skal
tjene ham.
De skal se hans åsyn,
og hans navn skal være
på deres panner.
Natt skal ikke være mer,
og de trenger ikke
lys av lampe
og av sol,
for Gud Herren
skal lyse over dem."
"Og han sa til meg:
Disse ordene
er troverdige og
sanne.
Og Herren,
han som gir
profetene sin Ånd,
har sendt sin engel
for å vise sine tjenere
det som snart
skal skje.
Se, jeg kommer snart!
Salig er den
som holder fast på
de profetiske ordene
i denne boken ...
Salige er de
som vasker sine kapper,
så de må få rett til
livets tre."
Åpenbaringen 22.
Og så får han se
de som er kommet ut
av den store trengselen
på jorden:
"Dette er de
som er kommet ut
av den store trengsel,
og de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite
i Lammets blod.
Derfor
er de for Guds trone
og tjener ham dag og natt
i hans tempel ..
De skal ikke hungre
mer,
heller ikke tørste
mer.
For Lammet,
som er midt for tronen,
skal vokte dem
og føre dem
til
livets vannkilder.
Og Gud skal
tørke bort hver tåre
fra deres øyne."
Åpenb 8.
Slik er vår framtid
og vårt håp!
Derfor kan vi glede oss
til det som kommer.
Og nå innbyr han oss.
Han har et inderlig ønske om
at alle skal la seg frelse,
slik at han kan få gi oss
denne framtiden
og dette håpet!
Halleluja!