Guds legedom

 

GUDS LEGEDOM

 

Gud.

Hvordan er Gud?

Dere har sett ham, sa Jesus! Disiplene hørte det og forstod ikke ... så han sa mer:

Den som har sett meg, har sett min Far!

Når vi leser om Jesus som gikk omkring og gjorde vel, reiste opp syndere og helbredet syke, er det Gud vi ser.

Da blinde ble helbredet og fikk se et blikk og et smil for første gang, var det Guds gjerning de så.

Døve fikk høre. En uendelig stillhet ble byttet ut med lyd av barn, latter og fuglesang. Og Jesu varme stemme.

Slik viste Gud seg. Vi kan se hvem han er.

Han ga liv i lamme føtter. Unge gutter og gamle menn begynte å hoppe og springe forundret omkring.

Spedalske fikk ny frisk hud. De illeluktende sårene ble leget. Og de fikk være sammen med familie og venner igjen. Det ble fellesskap.

Andre ville ha blitt smittet, men Jesus berørte sårene - og leget dem. Der Jesus var, ble døde levende og gikk ut av sin grav! Han viste sitt rike! De fikk se Gud!

Gjerningene forkynner hans kjærlighet. Og viser det fullkomne riket, det som skal komme. Ja, som i åndelig forstand har kommet, men som i det fullkomne Guds rike også skal erfares i kropp og psyke.

Jeg fikk en tanke, en dag. Om å se etter om Jesus sa noe når han helbredet de syke. Om han sa hvorfor han gjorde det.

Og fikk se noe nytt. Han sa at han helbredet dem slik at de kunne forstå at han tilgir synd. Dette er den dypeste legedommen som finnes. Han ønsket å frelse.

Jesus møtte menneskene med fem ord: Dine synder er deg forlatt.

Jeg husker en gang da jeg var helt ung. Det ble forkynt at det handlet om dette. Og jeg kjente litt motstand mot det. Men hvis de ikke ville ha den legedommen som Jesus egentlig kom for å gi, ble helbredelsene kortvarige. Og til ingen nytte for deres åndelige liv!

Da Jesus sonet synden i vårt sted, ble korset en åpnet himmel og en velsignet vei for oss.

Synden er tatt bort som skyld for Gud. Han ser oss som helt rene og fullkomne. Som om vi er like rene som Jesus.

Dette er den legedommen som Jesus gir. Han setter oss inn i et nytt forhold til Gud og gir oss sin Hellige Ånd, og vi begynner å se alt med nye øyne.

Ved hans kors eier vi all åndelig velsignelse og et løfte om at han vil gå med oss gjennom det som er vanskelig. Ja, at han tar seg av alt det som skjer med oss i livet også. Han lar alt tjene oss til det gode!

Jesus viste oss hvordan Gud er.

Han gikk omkring og gjorde vel. Så mye gjorde han, at Johannes skrev:

"Der er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøkene som da måtte skrives." Joh 21.25.

Men vi lever i en ond verden. Og den onde gjør alt han kan for å få oss bort fra Gud og hans tanker med oss. Han prøver å lokke oss inn i det som fører oss bort fra Jesus. Og for oss ser det ofte rett og godt ut, når han frister. Og vi lar oss friste. Det er dette som er vår spedalskhet, vår sykdom.

Vi blir som døve, og hører ikke hva Jesus vil gi. Vi blir som blinde og ser ikke det riket som han kom med.

Men Jesus helbredet de blinde. Og lot de døve høre. Og la ny hud på deres sår.

Han gjorde fysiske under. Og kalte det tegn. At det er tegn, betyr at det handler om noe mer enn det vi ser. Gud forkynner en åndelig virkelighet når han gjør et under!

I det gamle testamente førte synd til spedalskhet. Syndens urenhet ble tydelig. Skaden ble åpenbar. Men Jesus legger ny hud på. Han frelser oss.

Bibelen bruker ordet sykdom på denne måten: "Hvert hode er sårt og hvert hjerte er sykt." Jesaja 1.5.

Og frelsen blir beskrevet som sykdom som blir helbredet.

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre pinsler har han båret."

I verset etterpå ser vi hva denne sykdommen handler om: "For han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger."

Det er synden som er problemet. Det er den som er vår sykdom.

Så står det videre: "Straffen lå på ham, for at vi skal ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jesja 53.

Av oss selv kan vi ikke komme på dette, eller forstå det. Vi er som blinde og døve.

Men Bibelen sier: "Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men, for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd." 1.Kor.2.

Jesus helbredet de blinde. Og han helbreder våre øyne så vi kan se hva han har gjort for oss. Og hvilken rikdom vi får del i.

Han leger vår hørsel og sier: "Hør, så skal din sjel leve!"

Vi blir en del av Guds rike. Gud selv tar bolig i oss ved sin Ånd. Faderen og Sønnen bor i oss. Vi er født på ny.

Gud gir oss liv i ham! Vi har gått ut av vår grav!

Slik er Guds legedom!

Det gamle testamente beskrev det slik:

"Hans veier har jeg sett, og jeg vil lege ham. Jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst.

Herren skaper leppers grøde. Fred for fjern og nær, sier han. Og jeg vil lege ham." Jesaja 57.18.

Eller:

"Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram" ...

"Da skal de påkalle Herren, og han vil svare. Da skal du rope, og han skal si: se, her er jeg!"

Bibelen er full av slike vitnesbyrd.

"Men for dem som frykter mitt navn" står det. Å frykte hans navn eller å elske ham er noe vi ikke får til. Dette handler om at vi ikke drar oss unna den frelsen som Jesus kom med. Den vi får ufortjent.

"Men for dem som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset." Malaki 4.2.

Gud beskriver det som en enorm frihet. Kalvene har stått inne på en bås og hopper og danser av glede når de får springe ut i friheten.

Det er en fryd i det. Gleden er så stor at det blir humor i Guds fortelling om frelsen.

Slik er Guds legedom!

Og denne gleden skal ut i hele verden. Gud vil at alle skal få del i dette. Det skal ut i havet. Ut i folkehavet. Hele verden. I Esekiel er det beskrevet slik: "Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Alle levende skapninger, som det vrimler av, skal leve.

Og fiskene skal bli meget tallrike. For når vannet kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer." Esekiel 47.8-9.

Og Jesus kom og oppfylte det. Han sa: "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7.38.

Slik er Guds legedom.

 

Disse tankene ble til salmen:

 

Son av Gud.

1.

Son av Gud og barn på jorda,

slik kom Gud og vart så nær.

Han vart menneske og viste

riket sitt og kven han er.

2.

Han kom nær og skam vart ære

da han reiste opp dei små.

Borna song i dans og glede,

lamme gjekk og blinde såg.

3.

Sonen rørte ved spedalske,

dei vart kledd med nyskapt hud.

Jesu ord var duft og salve

for kvart hjarta som var sjukt.

4.

Ja, hans rop klang inn i grava

og den døde vakna opp.

Sorga vende han til glede

og til høge jubelrop.

5.

Sonen kom og bar vår sjukdom,

all vår synd vart viska ut.

Liv og overflod var gåva,

og det løynde liv i Gud.

6.

Himmelsonen kom så nær oss

med sin duft og lækjedom.

Snart skal vi få sjå det riket

som han viste da han kom.

 

Kristin Reitan

Molde 2011

 

 

| Svar

Nyeste kommentarer

24.10 | 09:14

Jeg liker salmen «Kvite klede».

15.08 | 04:11

Denne traff meg, Kristin.
Sterk og god tekst, nyydelig melodi.

18.08 | 23:11

Takk! Så kjekt å høre fra deg, fra tiden på Fjellhaug. Vi snakkes i meldinger vi.

24.02 | 23:09

Husker du meg, Kristin? Trondheim/Betania. Fjellhaug studentlinjen 78/79.