 |
|
|
 |
|
1.
To hender i kvarandre,
to andlet i Guds hus.
Vi står for Herrens åsyn
som brudgom og som brud.
I kjærleik vil vi leve,
i kjærleik er vi eitt.
Og i Guds andlets lys og glans
er bøna som vi bed,
om di signing og din fred.
2.
To tankar mot kvarandre
og augo vendt mot Gud.
Vi står for jord og himmel
og seier ord med fryd.
I kjærleik vil vi svare,
i kjærleik er vårt ja.
Og i Guds andlets glød og brann
er bøna som vi bed,
om din kjærleik og din fred.
3.
Ei framtid for kvarandre,
eit ansvar og ein veg.
Vi kjenner dine hender
og kviler våre der.
I løftet er vår framtid,
i nåden er vi eitt.
Og frå din kross skin det eit lys
mot bøna som vi bed,
i ditt nærvær og din fred.
4.
Eit ord frå våre lepper,
to ja som blir til eitt,
og hender som finn saman
i alvor og i leik,
i lyset frå din kjærleik
og alt som er av deg.
Og i ditt andlet er eit svar
for oss og for vår veg,
i din herlegdom og fred.
Kristin Reitan 2007
😀
"Og Gud skapte
mennesket
i sitt bilde,
i Guds bilde
skapte han det,
til mann og kvinne
skapte han dem.
Og Gud velsignet dem."
1. Mos 1.
😀
Fra Salme 45:
"En sang om kjærlighet.
Mitt hjerte
strømmer over
av vakre ord"
Høysangen 1:
"Å, ville han bare
kysse meg
med kyss
av sin munn!
For din kjærlighet
er bedre enn vin."
Høysangen handler om
brud og brudgom.
Og brud og brudgom
er i Bibelen også
et bilde på Jesus
som brudgom,
og de som er frelst
ved hans forsoningsverk,
er bruden.
Slik er mennesket
og livet her på jorden
slik det var tenkt
før syndefallet,
et bilde på Gud
og hans tanker
for oss.
Etter syndefallet
merker vi at alt det vakre
kan gå i stykker.
Men Gud har
en frelsestanke
inn i våre liv,
og inn i evigheten.
En nyskapelse.
En ny himmel
og en ny jord
skal tre fram.
Hans godhet
og rettferdighet
blir da en erfart
glede og fryd
som aldri tar slutt.
Der vil våre hjerter
strømme over
av vakre ord.
Her, på denne
jorden,
får vi en forsmak
på denne gleden.
Brudgommen
gleder seg over
sin brud,
og bruden
fryder seg i
sin brudgom.
Og for den som
lever alene og
ikke har brudens
og brudgommens
glede,
har han tenkt ut
en annerledes gave.
En nådegave.
Hans kjærlighet gir,
i sin velsignelse,
en dyp innsikt i
og glede over
Guds kjærlighet.
Han beskriver
den slik:
"Min elskede er min
og jeg er hans"
"Han har ført meg inn
i vinhuset,
og hans banner over meg
er kjærlighet."
Høysangen 2.
Brudgommen gleder
seg over den brud
han har vunnet seg.
På grunn av
frelsen,
på grunn av
den hvite kappen
han kler oss i,
sier han dette
til sin brud:
"Alt er vakkert
ved deg,
min kjære.
Det er ikke noen
lyte på deg.
Kom med meg"
Og hans kjærlighet
fryder seg:
"Du har vunnet
mitt hjerte,
min søster,
min brud!
Du har vunnet
mitt hjerte
med et eneste
øyekast,
med en av kjedene
om din hals.
Hvor fager
din kjærlighet er,
min søster,
min brud!
Hvor mye bedre
er ikke din kjærlighet
enn vin.
Og duften
av dine salver
er bedre enn alle
velluktende urter."
Høysangen 4.
En pyntet
hvitkledd brud
er et bilde på noe.
Et bilde på den frelse
vi får del i.
Han som velsigner
mann og kvinne
og gjør de to til ett,
han øser også sin
velsignelse ut
i et liv med ham.
Han velsigner
alle sine utvalgte!
Ikke slik
at en kan unngå
vanskelige tider og
erfaringer.
Også dette
beskrives
i Høysangen.
Men da lutres vi
som ber om å få
være i hans vilje.
Han fører oss til
en rikere frukt
slik at vi får en
større glede i ham
enn før,
en frukt til
velsignelse
også for andre.
"Hvem er hun
som kommer opp
fra ørkenen,
og støtter seg
på sin elskede?
Under epletreet
vekket jeg deg."
"En vingård hadde
Salomo i Ba'al Hamon."
"Du som bor i hagene!
Venner lytter til din røst,
la meg høre den!
Fly, min elskede!
Vær som en gasell
eller en ung hjort
på fjell med
duftende urter!"
Slik slutter
Høysangen i
Bibelen.
Hans velsignelse
er vår glede!
Han er vår glede!
Melodi og arr. av Gunnar Melbø.
Kopi av note: Gunnar Melbø.
Kopi av note: Gunnar Melbø.
|
|
 |