Job - et forbilde?

   

                     

                     JOB - ET FORBILDE? 

 

                     Job var en av de store profetene i Bibelen.

                     Og han er selve bildet på hvilke velsignelser Gud gir

                     gjennom de lidelsene vå må gå gjennom på denne

                     falne jorden.

 

                     Det er dypest sett Satan som påfører oss disse lidelsene,

                     men Jobs bok viser at for et Guds barn, er Satan en ufrivillig Guds tjener.

 

                     Det er Luther som har brukt dette uttrykket om at Satan er en ufrivillig

                     tjener for Gud. 

 

                     Det var dette Job fikk erfare. Det onde han opplevde, ble et gode for ham.

                     Job hadde visshet om sin frelse ved et brennoffer. Det var det gamle testamentets 

                     forkynnelse om sonofferet, om Jesus altså.

 

                     Jobs bok handler om en som har fått Guds nåde i bytte mot sin synd,

                     og som derfor har Guds velsignelse over sitt liv. Men som likevel ble

                     rammet av store lidelser.

 

                     Job ble skrekkslagen. Det kan vi også bli når livet farer ille med oss.

                     Vi reagerer på samme måte som han.

 

                     Job er et bilde på oss.

 

                     Ved Job gir Bibelen oss et speil av oss selv.

                     Han er en av de mange Bibelen beskriver, og som vi kan kjenne oss igjen i.

                     De tankene og følelsene vi får når lidelsen rammer, har vært tenkt og følt før.

 

                     Noen av oss har erfart stor nød, men Jobs smerte må ha vært større enn vår egen.

                     Slik er han også et bilde på Jesus! Jesus ble prøvd i alt, og har opplevd vår smerte

                     og fornedrelse på kropp og sjel. Men ufattelig mye dypere enn vår.

                     

                     Job taklet de første tapene som møtte ham. Men da lidelsene økte og de såkalte

                     vennene som kom for å trøste, først ble tause og bare stirret på ham, og senere

                     ikke hadde noe annet enn anklager å komme med, da gikk denne fromheten i

                     tusen knas for Job. Han som hadde satt sin lit til Herren, var helt knust.

 

                     Når vi bøyes langt nok ned, kan vi få tanker om at dette er urettferdig.

                     Eller vi kan komme i tvil om Gud finnes. Og om vi tror at han finnes,

                     kan vi lure på om han vil vise oss sin godhet eller om han har glemt oss.

 

                     Vi må erkjenne at Gud ikke handler etter våre forventninger.

                     Og vi forstår ikke at han ikke hindrer det mest smertefulle i våre liv.

 

                     Men Jobs bok viser oss ikke bare lidesen. Den tar oss også med inn i Guds rikes

                     skatter. Det er i første omgang vanskelig å få øye på dette, både i boken

                     og i våre erfaringer. Men når vi får et glimt av denne rikdommen, blir det

                     til stor trøst for oss.

 

                     Underveis kan vi føle at vi blir brutt helt ned. At vi blir ødelagt.

                     Men Gud overlater oss aldri til "ødeleggelse" for å ødelegge oss,

                     men for å lege. Denne legedommen får vi se når lidelsens frukt

                     gir oss et nytt bilde av Gud.

 

                     Mange salmediktere må ha erfart dette, for de har beskrevet både

                     trengselen, og utgangen av den.

 

                    "Velt alle dine veie og all din hjertesorg,

                     på ham som har i eie den hele himlens borg,"

                     skrev Paul Gerhardt.

 

                     Jeg siterer tre svært trøstefulle og gjenkjennbare

                     vers fra denne salmen:

 

                     8.

                     Ham kan du trygt la styre

                     i alt som her kan skje.

                     Hans dommer de er dyre

                     i undring får du se.

                     At han vil allting vende

                     som fyller deg med frykt.

                     Og føre alt til ende

                     så underfullt og trygt.

                     9.

                     Han dryger vel til tider

                     og venter med sin trøst.

                     Er skjult for den som lider

                     og tier med sin trøst.

                     Som om han i sitt hjerte

                     var vendt en annen vei.

                     Og ikke så din smerte

                     og ikke enset deg.

                     10.

                     Skal tårer da utøses,

                     vær tro om alt er stengt!

                     Vær trygg, min sjel du løses

                     når du det minst har tenkt.

                     Da grønnes hjertebladet,

                     den sne som tiner bort,

                     har ei den minste skade

                     Guds fagre blomster gjort.

 

                     Jobs anklager gikk faktisk over til lovprisning! Det skjedde fordi Gud grep inn!

                     Job klarte ikke å forandre sine tanker om Gud, men Gud talte til ham og ga han

                     sine tanker.

 

                     Job klarte ikke å omvende seg, men Gud gjorde noe for ham!

                     Og med ham!

 

                     Og etter dette sa Job til Gud:

                    "Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg."

 

                     Job forstod nå at Gud fullførte sin plan med ham, og at han ikke

                     hadde talt rett om Gud da han anklaget ham.

 

                     Derfor sa han: "Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som

                     var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. Men hør nå,

                     så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg."

 

                     Og han fortsatte:

 

                    "Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har

                     mitt øye sett deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv

                     og aske."

 

                     Og så er vi heldige som kan lese hva Job opplevde. For dette er

                     en stor trøst for alle Guds barn. Det står nemlig at: "Herren

                     velsignet Jobs siste dager mer enn hans første."

 

                     Jobs bok viser oss at Guds barn er trygge i lidelsen, samme hvor

                     hardt den rammer. Gud har en plan og han fullfører alltid sitt

                     verk for den som setter sin lit til hans nåde.

 

                     En profet viser oss vei. Og profeten heter altså Job.

 

                     Ja, for Bibelen beskriver han som det, en profet. Slik er han

                     nevnt både i det gamle og i det nye testamente.

 

                     Profeten Esekiel regnet ham opp som en av de store Guds

                     menn: "Noah, Job og Daniel" i Esekiel 14.14.

 

                     Og i Jakobs brev i det nye testamente får vi det forklart enda

                     bedre. For der står det at vi skal ta profetene til forbilde. Og så

                     er nettopp Job den profeten som blir nevnt. Og som blir beskrevet

                     som forbilde.

 

                     De fleste tenker at det må være noe galt med Job, siden han

                     måtte lide slik.

 

                     Men Bibelen snur denne forestillingen på hodet. Den sier: "Ta

                     profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide

                     ondt og være tålmodige." Og fortsetter: "Se, vi priser dem salige

                     som holder ut. Dere har hørt om den utholdenhet og sett den utgang

                     Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig."

 

                     Om jeg skulle ha karakterisert Job i lidelsen, ville jeg ha brukt

                     helt andre ord. For han klaget og anklaget Gud. Ja, han til og

                     med forbannet den dagen han ble født. Men Gud møter oss

                     som tror på ham, men nåde og kjærlighet. Uten fordømmelse.

 

                     Det gjør han fordi Jesus har tatt vår anklage som sin, som om 

                     det var han som hadde falt i slike synder.

 

                     Job ble i denne nåden. Han gikk ikke bort fra sin forløser, men

                     vitnet frimodig, midt i alt det vonde: Jeg vet at min forløser lever!

                     Han holdt fast ved nåden. Derfor taler Gud om Jobs utholdenhet!

                     Og slik er han vårt forbilde!

 

                     De fleste forkynner feil om Job. De prøver å forklare at hans synder

                     forårsaket alt det han måtte lide og alle tap han måtte bære. Men

                     Jobs synder ble jo sonet av en annen.

 

                     Og Jobs bok viser også noe annet. Den viser at Gud seirer

                     når Satan holder på med sine herjinger i våre liv.

 

                     Og så oppdager vi, til vår forundring, at vi kommer ut av

                     lidelsen med større velsignelser enn vi hadde før, da livet syntes

                     å gå vår vei og vi opplevde så mye godt. Vi får se inn i noe større

                     enn det vi håpet på. Vi får se en større Gud.

 

                     Jobs bok er derfor til trøst for alle som kommer i nød og

                     opplever ufattelig vonde tap i livet. Og ja, vi går gjennom vanskelige tider

                     med sorg og lidelser. Men det ender ikke med dette.

 

                     Formaningen vi trenger, er å holde fast ved Guds nåde og ikke

                     gå bort fra Gud.

 

                     Midt i sine dype fall, holdt Job seg til Herrens nåde. Han

                     mistet både motet og håpet, men Herren forbarmet seg over ham

                     og tok seg av ham, slik som han var.

 

                     Derfor kan vi være trygge midt i vår utrygghet.

 

                     For i sin tid vil han ta seg av oss og gjøre det slik at vi igjen kan 

                     glede oss i ham!  

 

                     Det er han som fører fram i oss en takk for Herrens 

                     velsignelser.

 

                     Det er noe av denne erfaringen jeg har beskrevet i disse versene.

                     Både frelsen og helloggjørelsen er Guds verk, der vi først synes at

                     alt er tapt. 

            

                     Vi er som frøet som dør i jorden. Slik at det kan bli liv.

 

                     1. 

                     Jeg er din

                     du er vår,

                     vi er ett i deg.

                     Samme brød

                     blir til liv,

                     alt er gitt av deg.

                     2.

                     Vi er ett

                     i din fred

                     og din kjærlighet.

                     Skjult og nær

                     er du her,

                     Sønn av evighet.

                    3.

                    Alt er godt,

                    vi har fått

                    fred ved dine sår.

                    Vi går ut

                    av ditt hus

                   i den nye vår.

                   4.

                   Grønne strå

                   kler du på

                   vinterbleke eng.

                   Liten knopp

                   lyser opp

                   jordens blomsterseng.

                   5.

                   I din ånd

                   puster vi

                   når du kler oss om.

                   Vinterlig,

                   dødens sti

                   vekker du til liv.

                   6.

                   All vår natt

                   er for deg

                   sommersol og lys.

                   Mold og nød,

                   frøets død,

                   håpets ventetid.

                   7.

                   Som en kvist

                   skjøt du opp

                   av den tørre jord.

                   Smertens mann,

                   som et lam

                   bar du synden bort.

                   8.

                   Frøets død

                   blir til brød,

                   du blir ett i oss.

                   Høsten rød,

                   vinens glød,

                   gledens tegn i oss.

 

                   Kristin Reitan

                   2004

 

                   Disse versene har komponist

                   Harald Gulluchsens tatt med i boka

                  "Vi synger med Maria" - med hans melodi.

 

                   Norsk Musikforlag A/S

| Svar

Nyeste kommentarer

24.10 | 09:14

Jeg liker salmen «Kvite klede».

15.08 | 04:11

Denne traff meg, Kristin.
Sterk og god tekst, nyydelig melodi.

18.08 | 23:11

Takk! Så kjekt å høre fra deg, fra tiden på Fjellhaug. Vi snakkes i meldinger vi.

24.02 | 23:09

Husker du meg, Kristin? Trondheim/Betania. Fjellhaug studentlinjen 78/79.