"Det sanne lys,
som opplyser hvert
 menneske .. "

".. tok bolig iblant oss."

"Og vi så hans herlighet."

Joh 1.



Du lys av lys.


1.

Du lys av lys,
en evig Sønn
og kledd i herlighet,
lot vindpust stryke dine spor
i ørkenen
da du bar våre klær.

2.

Vår bror og venn
ble ett med oss
og Sønn av jord og hud.
Vi ser deg festet til et kors
og løftet opp,
men kappen din var hel.

3.

Vi er i deg,
du lys av lys.
Du bærer våre navn.
Når vi i sannhet søker deg,
skal dine ord om nåde
bli vår del.

4.

Du er i oss,
oppstandne Sønn.
Vi bærer navnet ditt.
Din kjærlighet er merket vårt
og vi er kledd 
i drakten som var hel.

5.

Du er hos oss
i ørkensand.
Vi bærer korset ditt.
Vi går i spor av dine trinn
og lar din pust
berøre oss med fred.


Kristin Reitan
Molde 2005



Felleskor fra
Møre kirkesangforbund
Molde domkirke
2007




"I ham var liv,

og livet var menneskenes lys."


Johannes 1.


Johannes
vitnet om ham,
om Jesus ..


Han ropte det ut!

Han hadde sett ham
og ropte ut sin glede

og skriver i stor
begeistring:


"For
av hans fylde
har vi alle fått,

og det nåde
over nåde."


Det er nåde vi får ..

ikke noe annet.


Ved nåden får vi 
hans fylde.

Ved nåden får vi
omvendelsen.

Han selv tar bolig i oss.

Han tar bolig i oss
ved sin Ånd.


"Ved ham

har vi fått
 nåde

og apostelembete

for å virke
troens lydighet ..."



Nåden
virker lydighet.


Men først viser han oss
vår ulydighet.


Vårt bortvendte sinn.

Det som 
 ikke vil omvende seg.

Som heller ikke kan det.

Som ikke en gang søker
omvendelsen.

Men søker sitt "eget" ..

Det som er
tomhet ..


Paulus levde også slik,

men skriver:


"Ved sin nåde
kaller han oss .."

Når vi takker ja til ham
i vårt hjerte

er det fordi Gud
taler til oss.

Han skaper det ja
som kommer over våre lepper

som et sukk og nødrop,
eller som et fryderop til ham.

Ropet ber om
 å få være hans barn.

Og da blir 
 det sagt det samme til oss

 som Johannes sa
om de som tok imot Jesus
den gangen:


"Alle de 
som tok imot ham,
dem ga han rett til

å bli Guds barn,

de som tror på
hans navn."



* * * * *


Vi mister troen
på oss selv.


Vi får se at vårt strev 
etter å bli hellige,
er forgjeves.


Vi kan ikke
 bli født på ny
ved eget strev.

"Ikke ved manns vilje"
skrev Johannes,

"men av Gud."


"De er ikke født av blod."

Altså ikke ved at vi ble
født av vår mor.

"Heller ikke av kjøds vilje" 

Altså: vi kunne ikke 
bare bestemme oss for 
dette.

Vi kunne ikke
velge Gud.

"ikke av manns vilje"

Ingen mennesker
kan få til dette.

Men Gud kan.

Han taler til oss
og virker dette
ved sitt ord.

Hans ord virker i oss.

Den Hellige Ånd overbeviser oss.
og gir oss et kall i vårt indre.

 Gud taler.

Og Guds Hellige Ånd
forklarer det for 
oss. 


-----------


Frelsen
var planlagt,

gjennomført og gjort ferdig
lenge før vi ble født.

Han gjorde det ferdig,
utenom oss.

Det ble fullført
på et kors.

Han overbeviser oss.

Gud
fører det fram i hver 
enkelt av oss.

Ofte ved at vi selv begynner
i eget strev ..

om vi kunne se  
en slags bedring.

Som uteblir.

Slik overbeviser
Den Hellige Ånd oss
om vår synd.

Og så,
i vår skuffelse,
får vi se Guds offer,

Jesus.

Han var offerlammet.

Korset blir
vårt eneste håp.

Nåden blir vår
redning.

Ved hans nåde
får vi eie
 en rettighet ..

Vi har rett til
til å være Guds barn
helt og fullt.

Jesus har gitt oss 
denne retten

ved sin soning
av alle
våre synder.

Vårt kall er
å leve av
denne nåden
hver eneste dag!

Og erkjenne
og bekjenne vår synd.

Bære alt vårt til ham
og få tilgivelse.

Da lever vi i samfunn
med Jesus Kristus.

Vi er ett med ham.

Ja, da eier vi
 hele hans fylde.

Det er nåde
over nåde.

Vi kan få takke ham.
Han hører oss når vi ber.

Vi kan få fryde oss over ham.
Han fryder seg over oss.

Vi er hans.

Vi er i hans kjærlighet.

Vi eier all hans velsignelse.

Vi får del i et håp
som går ut over dette livet,

ja, da er til og med 
døden en vinning.


"For meg er livet
Kristus

og døden en 
vinning."
 

Da skal jeg få se ham 
som han er

og bli ham lik.

I det himmelske,

der kongenes konge
og herrenes Herre er.

 Der er vi for evig 
i hans nærhet.

I hans 
lekende glede!

I hans herlighet!







| Svar

Nyeste kommentarer

24.10 | 09:14

Jeg liker salmen «Kvite klede».

15.08 | 04:11

Denne traff meg, Kristin.
Sterk og god tekst, nyydelig melodi.

18.08 | 23:11

Takk! Så kjekt å høre fra deg, fra tiden på Fjellhaug. Vi snakkes i meldinger vi.

24.02 | 23:09

Husker du meg, Kristin? Trondheim/Betania. Fjellhaug studentlinjen 78/79.