1.
Vi ser ditt blikk av kjærlighet
og kneler ved ditt bord.
Vi tar imot det brød du gir
og vinens liv blir ord
om glede og et nyskapt liv,
vi bøyer oss og tror.
Da vet vi at Guds rike er
hos oss på denne jord.
2.
Vi puster inn den nye dag
og lyset bryter fram.
Vi åpner for den Ånd du gav
og nåden i ditt navn.
Du ropte over nattens jord
at nå er alt fullbrakt.
Vi hører det som hvilens ord
og tar i mot og tror.
3.
Vi lever i en nyskapt dag,
det spirer alt og gror.
I vårregn skal det vokse opp
små vare skudd i jord.
Og i hans sol og sommervind
skal det bli moden frukt.
Så venter vi til rette tid,
og det du gir oss, Gud.
4.
Og Åndens vekst er kjærlighet
og glede, liv og fred,
en smak av himmelrikets brød,
et blikk av evighet.
Som bekk er du for jordens tørst,
vår jubel bryter ut.
Du er i oss og skaper nytt,
du underfulle Gud.
Kristin Reitan
Molde 2004/06
Se, jeg står for døren
og banker.
Om noen hører min røst
og åpner døren,
da vil jeg
gå inn til ham
og holde nattverd med ham,
og han med meg.
Åpenb 3.20.