i det
uutholdelige
heter livet
vent
i tid
er jeg i det
begrensede
gjennomstrålet
av en evighet
Kristin Reitan
2003
HAN FULLFØRER:
Job,
som opplevde
grusomme
lidelser,
sa noe underlig
midt i forvirring
og fortvilelse,
og fikk senere
erfare at det var sant.
Han sa noe
om Gud:
"For han
fullfører det
han har fastsatt
for meg,
og av slikt
er det mye
hos ham."
Job 23.14.
Og om uretten
som Josef opplevde
av sine brødre,
står det også noe ..
Brødrene ville drepe ham,
for så heller å kaste ham
i en brønn ..
og etterpå selge ham til
utlendinger som akkurat da
for forbi.
Slik ble han ført bort
fra sitt land.
Og der,
i det landet han kom til
ble han satt i fengsel,
uskyldig dømt,
beskyldt
for å ha voldtatt
dronningen.
Gud reddet ham ikke ut
av uretten
og lot tiden gå.
Men midt
i den forferdelsen
Josef erfarte da de
syndet slik mot ham,
hadde Gud en tanke.
Han lot det onde
tjene Josef til det
gode.
Ja, de som gjorde
ham så vondt,
også de ville Gud
velsigne.
Josef sa:
"For Gud har
latt meg glemme
alt mitt strev."
"Gud har
gjort meg fruktbar
i det landet
hvor jeg led ondt."
1.Mos 41.
Og til sine brødre
sa han dette da de senere ble
bekymret på grunn av den
ondskap de hadde
påført ham:
"Da sa Josef til brødrene:
Kjære,
kom hit til meg!
Og de kom bort
til ham.
Han sa:
Jeg er Josef,
deres bror,
som dere solgte
til Egypt.
Men vær nå ikke bekymret
eller urolige fordi dere
solgte meg hit!
Det var jo for å berge liv
at Gud sendte meg hit
i forveien for dere.
Nå har vi hatt
to hungersår i landet,
og ennå kommer det fem år
da det verken skal pløyes
eller høstes.
Men Gud sendte meg
i forveien for dere,
fordi han ville
at det skulle være en rest
av dere på jorden,
og for å holde dere i live
så det ble en stor frelse.
Så er det da ikke dere
som har sendt meg hit,
men Gud."
Se mer i 1.Mos 45.
Det står også noe
om Josef i Salme 105.
Var det slik at det onde,
det som ikke var Guds vilje,
også kunne være Guds plan?
Slik står det om hva
Gud gjorde:
"Han kalte
hungersnød innover
landet,
han brøt i stykker
hver brødstav.
Da sendte han
en mann i forveien
for dem,
til trell
ble Josef solgt.
De plaget hans føtter
med lenker,
hans sjel
kom i jern,
inntil
den tiden kom
da hans ord
slo til,
da Herrens ord
viste hans uskyld.
Da sendte kongen bud
og løslot ham,
herskeren over
folkeslag
ga ham fri.
Han satte ham
til herre
over sitt hus
og til styrer
over alt det han eide,
for at han
skulle binde
kongens stormenn
etter sin egen vilje
og lære hans eldste
visdom.
Så kom Israel
til Egypt,
Jakob bodde
som fremmed
i Kams land.
OG GUD LOT
SITT FOLK BLI
MEGET
FRUKTBART.
Han gjorde det
sterkere
enn dets fiender."
Så til
Jesus og disiplene:
De hadde strevd en hel natt
på Genesaretsjøen,
i mørke og sterk storm,
og Jesus visste hele tiden
at de strevde.
Men han ventet med
å gripe inn.
Timene gikk.
De var nok trøtte
og slitne.
Mon de tenkte på
at det var Jesus som
sendte de av sted?
Så står det:
"Men i den fjerde nattevakt
kom han til dem,
gående på sjøen.
Da disiplene
fikk se ham
der han gikk på sjøen,
ble de slått
av skrekk
og sa:
Det er et
spøkelse!
Og de skrek
av redsel.
Men Jesus
talte straks til dem
og sa:
Vær ved godt mot,
det er meg.
Frykt ikke!
Matt 14.25-27.
Og da de steg opp
i båten,
la stormen seg.
Men de som var i båten,
kom og falt ned
for ham
og sa:
Sannelig,
du er
Guds Sønn!
Matt 25.33.
Guds ord taler også
om Israelsfolket
og fredstankene
han hadde hatt med dem,
om det han ville gi til dem
etter 40 år i ørkenen:
"Kom i hu
hele den veien
Herren din Gud
har ført deg
disse førti år i
ørkenen,
for å ydmyke deg
og prøve deg
og for å kjenne
hva som bor
i ditt hjerte"
---
"Han er den
som ledet deg
i den store
og forferdelige
ørkenen
blant giftige slanger
og skorpioner
og på tørre ødemarker,
hvor det ikke fantes
vann.
Han lot det strømme vann
fra klippen.
(Klippen: bilde på Jesu
på kors. Nåden.)
Han ga deg manna å ete
i ørkenen,
en mat som
dine fedre ikke kjente,
for å ydmyke deg
og prøve deg
og så til sist
GJØRE VEL
MOT DEG."
5.Mosebok 8.
"For så sier Herren:
Likesom
jeg har latt
alle disse store
ulykkene
komme over dette folket,
slik vil jeg også
la alt det gode
komme over dem,
som jeg har lovt dem.
Jeremia 32.
"Gud - hans vei
er fullkommen.
Herrens ord er rent.
Han er et skjold
for alle som
setter sin lit til ham.
For hvem er Gud
uten Herren?
Og hvem er en klippe,
uten vår Gud?"
Salme 18.
Sett din vei
i Herrens hånd
og stol på ham.
HAN
skal
GJØRE DET!